Halvor Halvorsen Ophus

Les mer om Halvor her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Halvor_Ophus

Halvor og kona var Haugianere, ifølge artikkelen "Tråder i veven, om Halvor Ophuus, og dei som følge etter" av Odd Magnus Osnes. Artikkelen sto i "Stor-Elvdals jul 2000", side 26-36.

Les også disse bloggene:

http://brittsslektsblogg.blogspot.no/2009/07/halvor-halvorsen-ophuu...

http://www.blogg.devold-viken.net/?page_id=1789

Halvor Halvorsen skal ha gått i veve- og farger lære ved Enigheds Fabrique hos Westgarden og flyttet deretter til Trondheim hvor han tok svennebrev. I 1797 giftet han seg i Domkirken med Berit Olsdatter Vestgård fra Stor-Elvdal. Ekteparet fikk 3 barn: Margrethe f. 01.11.1797 – d. 20.01.1875 og Ole Johan f.06.03.1799 – d. 1842. Ved FT 1801 er familien bosatt på storgarden Thrana i Sparboe prestegjeld (her til venstre). Denne garden ligger like sør for dagens Steinkjer.

Folketellinga viser at han er husmann og dragon (soldat), ikke farger og vever som man skulle forvente. På Træna gård drev familen også et fargeri etter samme mønster som han hadde lært på Westgaard.

Virksomheten gav rimelig god avkasting og etter å ha fått en del inntekter kjøpte så ekteparet gården Dyrstad ved Steinkjær og arbeidet der fram til 1805. I 1805 flyttet familien til Grytten og garden Nes (Åndalsnes).

Halvor Ophus kjøpte i 1805 gården Nes i Grytten i Romsdal, og noe senere en halvdel av gården Mjelva i samme bygda. På Mjelva drev han som farger og vever, da den andre part drev gården. Halvor Ophuus døde på Mjelva i 1852 og etterlot seg sønnen Ole Halvorsson Mjelva og dottera Margrethe Halvorsdatter Ophuus. Halvor Halvorsen Ophuus og Daniel Arnesen Mjelva om delingen av Mjelva, så finns på s. 23 i panteboken for Romsdal, protokoll nr. 7, 1816-1827.

SAT, Romsdal sorenskriveri, 2/2C/L0009: Pantebok nr. 7, 1816-1827, s. 22-23 https://media.digitalarkivet.no/view/22639/13

Vever og farger, født på Hedmark. Bodde i Nord-Trøndelag før han flyttet til Romsdal. Nær venn av Hans Nielsen Hauge. Stortingsmann 1815-1816.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Halvor_Halvorsson_Ophus

Halvor Ophuus kom i kontakt med Haugianerbevegelsen i Trondheim, og ble etter hvert en ruvende representant for denne, ikke minst gjennom håndverket sitt. Etter noen år etablerte han seg i Grytten i Romsdalen, hvor han etablerte en omfattende virksomhet. Veving, farging og strikking ble utviklet videre fra det han hadde vært med på på Enigheds Fabrique i Østerdalen. Virksomheten og produktene ble høyt verdsatt også av myndighetene. Prøver på produktene finnes på Statsarkivet i Trondheim.Og den røde topplua ble satt pris på også der, - så stor pris, at mennene ville ha "raudehua" med seg i grava! Halvors datter Margrete ble gift med Niels Olsen Devold, og her ble grunnlaget lagt for det som senere ble O.A. Devolds Sønner A/S. Devold står for verdenskjente produkter, riktignok ikke produsert i Norge lenger. Men utgangspunktet for virksomheten var Enighetsfabrikken i Elvedalens Annex i Aamodts prestegjeld! https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Enighetsfabrikken_(Stor-Elvdal)

Navnet Opphus finner vi også i Målselv ved Sagelvvatnet der Embret Olsen slår seg ned i 1801

Familie : http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I95362&tree=Hemne

Norske farvere : ora et labora https://www.nb.no/nbsok/nb/0f82f90726d16bf07ee06699b24212b0?index=1... https://www.nb.no/nbsok/nb/0f82f90726d16bf07ee06699b24212b0?index=1...

Strikkingens historie https://snl.no/strikkingens_historie

På gården Ophuus i Åmot ble Enighetsfabriken etablert av Det Patriotiske Selskab i 1782. Målet var å opprette «hekle- og spinneanstalter». Tekstilfabrikken var et forsøk på å overføre kunnskap om ny teknologi fra København og Europa til Norge, for å etablere et fabrikkvesen. Ved oppstarten av Enigheten hadde de importert en strikkemaskin fra England, og produktene var strømper, vanter og røde toppluer. Enigheten ble ikke noen varig suksess, men fikk stor betydning for norsk strikkehistorie fordi Halvor Ophuus (1772–1852) gikk i lære der. Han tok kunnskapen med seg fra Stor-Elvdal, og hans barnebarn Ole Andreas Devold (1827–1892) etablerte en trikotasjefabrikk etter råd fra Hans Nielsen Hauge (1771–1824) som ivret for både håndstrikking og etablering av trikotasjeindustri.