Ivar Mathias Klinkenberg

Legger til en tekst jeg har skrevet til min bestefars onkel profil, Iver Syversen Svastuen, mannen som nok gav min bestefar navnet hans og hvor han tilbrakte en god del av sin oppvekst hos:

Iver, var jernbanearbeider og flyttet mot midten av 1920-tallet til Kristiania med sin kone Ingeborg, min bestefar «Iver» eller Ivar Klinkenberg, fikk nok navnet av sin onkel, og ble også sendt til Kristiania før 1925 på «legd» hos sine onkel og tante for kost, losji og kanskje litt flere muligheter for nevøen.

Dette ble ikke en solskinnshistorie, Ingeborg dør ikke mange år etter at vesle-Iver ankommer den lille familien. Da onkel Iver var ferdig for dagen på jernbanen, gikk ofte turen til Olympen på Grønland og lignende kneiper og min bestefar lærte seg tidlig å bli gatesmart i tyvetallets Kristiania som da etterhvert ble Oslo, det er ikke sikkert det ble så mye mer mat i Oslo enn de hadde hjemme på Sel heller da bestefar måtte følge onkel hjem på kveldene.

Men gamle-Iver og vesle-Iver fikk nok ett sterkt bånd gjennom livet likevel av tiden og minnene de delte, Iver ble vel på en måte min bestefars «egentlige» farsfigur, en mann etter hva jeg vet han fulgte livet ut og besøkte etter at gamle Iver kom tilbake og bodde med sin bror Simen på Sel på slutten av livet, historiene fra min bestefar var mange om livet i Kristiania/Oslo og drikkevisene uendelige, alt fra glaning på luftskipet Norge på Ekebergsletta til kanobygging av «rekved» han og gutta «fant» ved Akerselva, det var sikkert noe skolegang i Oslo også…men det ligger nok en historie mellom linjene her om å skaffe seg ett måltid eller to i løpet av dagen.

Har funnet kilder på at muligvis Hanna min bestefars mor og Ivers søster kom til Kristiania/Oslo og bodde her en periode i nærheten av sin bror og se etter sin sønn.

Tante Ingeborg fra Lesja, Ivers kone husket min bestefar som en svært snill og god person, helt til slutten av livet tok bestefar til tårene hver gang han kom på snakk om henne. Hennes bortgang var nok særlig livsforvitrende for gamle Iver som etter hva jeg kjenner til aldri giftet seg igjen.
- Tommy Melaas