Jonas Richter

Jonas Kristian Richter ble født 10. oktober 1743 på Nordfjæran gård, Frosta i Nord-Trøndelag. Foreldrene hans var Kristian Olsen Richter og Anne Jonsdatter Lorvik. Han var proprietær og senere sagbrukseier.

Jonas giftet seg i 1780 med Kristine Einarsdatter Asklund. Kristine ble født 24. september 1761 på Frosta i Nord-Trøndelag. Hennes foreldre var Einar Olsen Rygg og Gunhild Olsdatter Moksnes.

Les den rørende bekjentgjørelsen om hennes død i 1830 som Jonas skrev i Trondhjems Adresseavis, fredag 5. februar 1830.

Jonas og Kirstine var eiere og bruker på den skogrike gården Sunndalen i Åsen, Nord-Trøndelag. Gården ligger innerst i Sunndalsfjorden.

Oljemaleri av Sundalen i Åsen.

Jonas og Kristine hadde åtte barn: Christian, f. 1782, d. 1807, Anne Marthe Jonasdatter, f. 1784, d. 1856, Einar, f. 1786. d. 1854, Jørgen, f. 1790, d. 1880, Johan Arnt Jonasen, f. 1793, d. 1829 Andreas Boghart, f. 6.3.1795, d. 7.2.1868, Karsten. f. 1797, d. 1831, Ole Øvre, f. 1801, d. 1865.

Fra boka "Stamtavle over slægten Richter" - Gurine Richter (1910):

Efter at have sluttet sin skolegang i hjemmet, kom han som ganske ung mand paa kontoret hos den danske stiftamtmand Diderik Otto von Grambow (1732-1773) i Trondhjem, hvem han ogsaa fulgte med til Kristiania ved hans forflyttelse dertil i 1772, men da stiftamtmand Grambow døde det følgende aar, reiste Richter tilbage til fædrenehjemmet, som han saa overtog to aar senere.

Jonas Richter fikk så kongelig bevilling til å bygge og drive sagbruk på gården den 14. desember 1778, og årlig sage 2800 bord. Sagbruket skulle visstnok ha eksistert allerede i hans fars tid som bruker her. Det ble også drevet mølle, samt jekt- og båtbyggeri, og drev fiskeri med not og garn.

Han fortsatte sin faders store virksomhed paa Sundalen med skogbrug, sag- og møllebrug. Til Stiftsgaarden i Trondhjem skaffede Richter tømmer, planker og bord. Han kunde som gammel mand fortælle om, hvor han morede sig ved at gaa op paa en høide i skoven, hvorfra han saa Trondhjem, og se hvor arbeidet skred frem paa den store bygning.

Jonas Richter var valgmann for Frosta ved valget til riksforsamlingen i 1814. Kristine døde 30. januar 1830. Jonas døde på Sunndalen natten til den 30. mai 1839, etter kun 8 dagers sykeleie. Da hadde han vært blind på begge øynene i flere år (iflg. Frosta Bygdebok VII).

En fransk prins på flukt i Trøndelag - som fortalt av Jonas Askelund

En gang i 1795 hadde Jonas Richter og Kristine Aschlund fått forespørsel om losji i Sunndalen fra to franske turister, via en bekjent. Budet ble godt mottatt, og Richter inviterte herrene oppover. De kalte seg Müller og Froberg. Begge likte seg så godt at besøket varte over en måned. Likevel var de nervøse og engstelige, noe Jonas og Kristine syntes var underlig, men praten fløt noenlunde på norsk og engelsk. Herrene betalte for losji og forpleining ved å gi Richters barn noen franskkunnskaper. Fru Kristine Richter var så begeistret for sin fremmede gjest, og gjorde alt hun kunne for at han skulle trives i familiekretsen på Sundalen. Når Richter tok sin vanlige tur til Nordfjæran gård på Frosta, som han også eide, var herrene ofte med, skriver avisa Stjørdalingen i 1946. Like før de reiste over Trondheimsfjorden til Leksvik, forærte Müller en ring til Kristine og kysset henne på hånden. "Adieu, madame", sa han og dro videre. I avisa kan man lese "Med mange takksigelser sa han så farvel. Ved avskjeden forærte han fru Kristine en kronet ring signert med bokstavene L.P. innfeldt i diamanter".

Ryktene om disse turistene spredte seg, da de fortsatte nordover. Det skulle etter hvert vise seg at Richter-paret hadde hatt en kongelig gjest på besøk i Sunndalen. Det var prins Ludvig Filip av Orleans (1773-1850), senere fransk konge. Navnet kunne forklare initialene på ringen han forærte til Kristine.

I 1795 var Ludvig Filip på flukt fra hjemlandet sitt på grunn av den store franske revolusjon 1789–94, ledet av Napoléon Bonaparte. Revolusjonen ville utrydde kongehuset. Kongen hadde med seg den italienske adjutanten comte Gustave de Montjoye, tjeneren Baudoin og islendingen Holm som tolk. De hadde kommet med båt til Arendal, og reist gjennom Moss, Christiania og Gudbrandsdalen. Ludvig Filip og Montjoye anla dekknavn; Ludvig Filip ble Müller og Montjoye ble Froberg. Montjoye snakket litt norsk, men kongen ba ham om å ikke røpe hvem han var, til gud og hvermansen. Men alle gårdsfolk forsto til slutt at de hadde hatt med en fornem gjest å gjøre i deres trakter.

Da Ludvig Filip med følget kom til Leksvik skaffet de seg losji på en liten gård ved Storvatnet, og ble der for en tid. Også her syntes folkene på gården og brukseieren at det var noe underlig med disse herrene. Ved en tilfeldighet oppdaget en av dem at den såkalte Müller bar en flott kledning i purpurrødt under sitt enkle overtøy, en meget uvanlig bekledning for vanlige borgere. Senere fikk gårdsfolket vite sannheten om hvem disse herrene var.

På gården bodde det to unge døtre av gårdeieren, og etter hvert oppstod det et uheldig forhold mellom den franske kongen og den ene jenta. Det endte med at hun ble gravid, og fødte et uekte barn. Skammen som oppstod mot jenta var uutholdelig å bære for henne. I all sin ulykkelighet kastet hun seg derfor ut i Storvatnet og druknet.

Ludvig Filip med følget flyktet videre til Kirkenestraktene til Finnmark. De bodde lenge hos konsul Buck i Hammerfest og hos hans bror; handelsmann Buck i Måsøy. Før Kongen med følge dro fra Leksvik hadde de lagt igjen betaling for oppholdet, og for å dekke over skadene ga de gårdeieren en luktevannsflaske med et ualminnelig vakkert rikt ornamentert rokokkomønster. Fotstykket, ringen omkring lokket og lokkets toppfigur var forgylt. Snudde man svamphuset rundt, viste det seg at det forgylte fotstykket inneholdt rom for snustobakk. Svamphuset var datidens parfymeflaske, og var meget alminnelig, og ble produsert i store antall, som gjør at de samme mønstre som hjerter, vaser o.l. går igjen. Gjenstanden ble så tatt vare på i familien i cirka 140 år, helt til småbruker Johan Eliassen Dyrendalsli (1858-1937) fra Rissa rundt 1934 solgte den til guldsmed Aas (da i Dronningens gate 24) under martnastider i Trondheim. Et par måneder senere kom en herre ved navn Jonas Askelund inn hos gullsmeden. Han ville gjerne finne en presang til sin kones fødselsdag, og fikk øye på luktevannsflasken, som var ulikt alt annet han hadde sett. Han kjøpte den da han fikk høre dens historie fra gullsmeden. Det viste seg da at Askelund var gift med tippoldebarnet til Jonas Richter som hadde hatt kong Ludvig Filip på besøk for cirka 140 år siden. Askelund fant fort ut at flasken var et tysk arbeide. Ludvig Filip var medlem av Jakobinerklubben, en løs sammenslutning av revolusjonære aristokrater under den franske revolusjon. Han måtte ha fått denne luktevannsflasken fra et av sine opphold i Sveits eller Østerrike, hos de adelsfamilier han ga undervisning til i forskjellige fag, under sin flukt i revolusjonsårene.

Ludvig Filip likte menneskene og trivdes i naturen, og glemte aldri den gjestfriheten som han overalt ble møtt med på sin ferd. Det er derfor det er bygget et stort monument over denne franske adelsmannen stående oppe på Nordkappsletten, den dag i dag. Fra Finnmark reiste han videre, gjennom Finland og Sverige og ned til Hamburg. Siden emigrerte han til Amerika for en tid.

En stund etter etter Napoleons fall i 1815, ble det gjennom Restaurasjonen i Frankrike fra 1814-1830 bestemt at Bourbonerne skulle gjeninnsettes på den franske tronen. I 1830 ble Ludvig Filip dermed kalt tilbake til Frankrike. Han ble da kalt til verdighet som fransk konge, med kongetittelen roi des Français - franskmennenes konge. Han var konge under det såkalte julimonarkiet til 1848.

Som takk for sitt opphold på Sunndalen mange år tilbake, "kom det fra den franske gesant i København et stort og egenhendig signert fotografi av kongen, innfeldt i en kronet gullfarvet krone, som forhåpentlig fremdeles henger i storstuen på Sundalen", skriver Stjørdalingen i 1946.

Ludvig Filip døde i 1850, og ble Frankrikes siste konge, hvor Napoleon III overtok som president. Senere ble sistnevnte keiser av Frankrike.

Sunndalen gårds videre skjebne

Firmaet M. Thams & Co kjøpte Sunndalen gård fra Johan Sundal i 1891. De hogde ned det meste av skogen, og gården ble drevet av forpaktere.

Kilde: https://aasenhistorie.no/adventskalender-2017-5-desember/

Gården ble i 1904 kjøpt opp av Nordenfjeldske Sprængstof Aktieselskab, i forbindelse med etableringa av Nordenfjeldske Sprengstoffabrikk. De skulle produsere dynamitt. Forpakteren bodde i hovedbygningen, og bedriften bygde i tillegg en mengde boliger for sine ansatte på husmannsplassen Sunndalssveet. Senere ble det skilt ut boligtomter fra nabogården Hanebogen, og fabrikken kjøpte Hanebogen i 1913. Fabrikkanlegget i Sunndalen ble nedlagt så tidlig som i 1920. I løpet av de neste 20 årene ble de fleste boligene solgt til bortflytting.

Direktørboligen ble f.eks gjenreist på Vulu søndre i Malvik.

Sunndalen gård hadde samtidig et stort hageanlegg, som ble pleid av herskapsgartneren Selmer Gustav Valfrid Näslund (1898–1957) fra Sundsvall.

Sunndalen gård brant senere helt ned den 30. august 1925. Forpakteren Einar Forravik oppdaget en pipebrann, som antente forpakterboligen. Brannen spredde seg til hele tunet, og sparte kun et stabbur. Et kraftig regnvær reddet skogen rundt fra å brenne ned.

Sunndalen gård lå akkurat på disse koordinatene og ble ikke bygd opp igjen: 63°37'15.8

Flere bilder av gården:

• Sunndalen ca. 1910: https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/8481170935/in/album-721...
• Sunndalen før 1925: https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/17394006114
• Sunndalen (ca. 1920): https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/39262701182/
• Nordenfjeldske Sprængstof: https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/17830358069/in/album-72...
• Utsikt mot Sunndalsfjorden: https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/38668769910/
• Kaia i Sunndalsfjorden: https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/25556548288

Kilder

• Fra Jonas Askelunds foredrag om luktevannsflasken i Trondheim Rotaryklubb, 2. januar 1935
• Små hendelser og opplevelser fra en nyere tid delvis opplevet av meg selv - Av T.B.R. (Initialene kan godt være Tobias Bernhoft Richter) Stjørdalingen, torsdag 11. juli 1946
• https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Filip_av_Frankrike
• http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I86361&tree=Hemne